
Russians at War
Anastasia Trofimova, Canada, Frankrike
2024, 129 min.
Språk: russisk.
Tekstet på engelsk
Samtale etter filmen på engelsk.
I samarbeid med:

Regissør Anastasia Trofimova (bilde fra filmen).
Vega Scene ligger i Hausmannsgate 28 i
Oslo.
|
Torsdag 15. mai 2025 kl. 17:15
på Vega Scene
I samarbeid med Fritt Ord
Russiske soldater ved fronten i Ukraina.
Film: Russians at War
Den mest omdiskuterte dokumentarfilmen det siste året.
Russians at War er den mest omdiskuterte dokumentarfilmen det siste året. Den har fått stående applaus på filmfestivalen i Venezia og strålende kritikker, samtidig som den har blitt møtt med sterke protester, boikott og krav om sensur.
Samtale etter filmen. Se lenger ned.
Den canadisk-russiske regissøren Anastasia Trofimova fulgte en russisk bataljon på vei til fronten i Ukraina, ifølge henne selv uten tillatelse fra Russlands myndigheter eller militære ledelse. I løpet av sju måneder dokumenterte hun soldatenes hverdag, deres tanker om krigen, og hvordan de forholder seg til den propagandaen de har blitt utsatt for.
Filmen, som er en fransk-canadisk produksjon, viser med urovekkende tydelighet hvordan russiske soldater sendes i døden – ofte uten mulighet til å trekke seg tilbake, selv etter endt kontrakt. I ett tilfelle får en soldat beskjed om at den eneste måten han kommer hjem på, er "med beina først".
Trofimova stiller soldatene direkte spørsmål: Hvorfor er du her? Hva tenker du om krigen? Hva mener du om anklagene om russiske krigsforbrytelser? Svarene er unnvikende, preget av regimets narrativer – men for mange skinner tvilen og demotivasjonen gjennom.
Russland er aggressoren i en brutal, ulovlig krig mot Ukraina, og russiske styrker begår omfattende krigsforbrytelser. Å vise denne filmen er ikke et forsøk på å hvitvaske krigen eller tåkelegge ansvaret. Tvert imot mener vi at filmen avslører hvordan russiske soldater sendes til fronten som kanonføde, og hvordan propagandaen påvirker deres virkelighetsoppfatning.
Sannhet, propaganda og sensur.
Noen har kalt Russians at War en dokumentarversjon av Intet nytt fra Vestfronten. Fra den motsatte siden har noen gått så langt som å sammenligne Trofimova med Leni Riefenstahl.
Er filmen en rystende antikrigsfilm – eller et eksempel på propaganda forkledd som kunst?
Mange festivaler har, siden premieren i Venezia, først valgt ut filmen og senere avlyst visningene etter press utenfra. Interessegrupper og ukrainske myndigheter har protestert mot visninger. Ukrainske myndigheter har også plassert regissøren på en liste over mennesker som truer den nasjonale sikkerheten til Ukraina, og i Canada har enkelte politikere krevd at den statlige støtten til filmen trekkes tilbake.
Vi anerkjenner at det finnes sterke motforestillinger mot filmen. Vi har likevel valgt å vise den – fordi den viser en viktig del av krigen og en virkelighet det offisielle Russland forsøker å skjule.
Dette er en film som provoserer men som også gir viktig innsikt og skaper et godt utgangspunkt for spørsmål om propaganda, ytringsfrihet, sensur og kunstens rolle i krigstid.
|
|
Samtale
Etter visningen inviterer vi til en åpen samtale om filmen, om ytringsrommet, og om hvor grensene bør gå for hva som kan og bør vises i offentligheten. Panelet vil både gå dypere inn i filmens form og innhold, hvordan den har blitt laget, ta opp kritikken av den og snakke om reaksjonene som har kommet mange steder i verden. Det vil også bli diskutert hvor grensene bør gå for hva som er riktig å vise og ikke.
Vi håper mange vil delta i en nyansert diskusjon.
I panelet:
- Anastasia Trofimova, regissør.
- Nataliya Yeremeyeva, norsk-ukrainsk sosiolog og aktivist.
- Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
- Guri Kulås, journalist og filmanmelder i Klassekampen.
Ordstyrer: Ingerid Salvesen
NB: Samtalen vil foregå på engelsk. |