Oslo Dokumentarkino logo
Oslo Dokumentarkino er støttet av Institusjonen Fritt Ord, Oslo kommune, Bergesenstiftelsen og Norsk filminstitutt.

Pre-Crime bilde

Tirsdag 12 september 2017 kl. 18:00 på Cinemateket:

Film og debatt

Film: Pre-Crime


Hva om en datamaskin kan bestemme om du er kriminell,
før du har begått en ulovlig handling? Bør norsk politi benytte kunstig intelligens i kriminalitetsbekjempelse?
facebook_ikon

Debatt med Jon Wessel-Aas, Heidi Mork Lomell og Thomas Stærk før filmen.

OM FILMEN



Filmen Pre-Crime viser hvordan kunstig intelligens allerede brukes til å beregne hvor stor sannsynlighet det er for at en person kommer til å begå en kriminell handling, slik at man kan stoppe skurkene før de får gjort noe galt. Teknologien er på full fart inn i politiarbeid både i USA og Europa. Er Minority Report iferd med å bli virkelighet? Se trailer av filmen lenger ned.

Kunstig intelligens (AI) er noe vi hører stadig mer om. Elon Musk og Stephen Hawking advarer på det sterkeste mot konsekvensene av å gjøre dataprogrammer til beslutningstakere, særlig når det gjelder styring innen politi og militærvesen. Science fiction-filmen Terminator viser en skrekkversjon av  hva som i ytterste konsekvens kan skje om vi tillater at maskiner selv tar beslutninger om liv og død. Andre mener at AI tvert imot er redningen for menneskeheten. De mener dataprogrammer kan ta bedre beslutninger enn vi mennesker klarer. Hva om kunstig intelligens f.eks. tok beslutninger om klimapolitikk?

I Norge har vi allerede en debatt om vi burde benytte kunstig intelligens for å vurdere gjentakelsesfare hos straffedømte. Dette kan være et nyttig verktøy for dommere i straffesaker når de skal vurdere straffens formål og lengde.
Kjøp billett



Pre-Crime plakat

Pre-Crime
Matthias Heeder og Monika Hielscher, Tyskland 2017, 90 min. Se trailer lenger ned på siden.




Noe av problemet med kunstig intelligens er at dataprogrammene (algoritmene) er altfor komplekse og store til at vi klarer å fatte hvordan beslutningene tas og hvilke vurderinger som gjøres. Vi må bare ta det maskinen sier for god fisk.

Et annet problem er at dataprogrammer baserer seg på store mengder historiske data og derfor reproduserer fordommer som allerede finnes og har eksistert over tid. Hvis politiet i fortiden har arrestert folk basert på rasistiske fordommer, så vil maskinen se på hudfarge, geografisk opprinnelse og religion som relevante variabler for sin vurdering og dermed forsterke en systemisk rasisme.

I USA har politimyndigheter noen steder benyttet algoritmer til å analysere data ned på personnivå for å vurdere om enkeltpersoner er trolige til å begå en kriminell handling eller ikke. Filmen Pre-Crime viser blant annet et prosjekt i Chicago der man skapte en "hot list" over 400 personer som dataprogrammet sa var potensielle voldelig kriminelle. Vi møter en av disse i filmen.

I Europa har man ikke gått riktig like langt, men teknologien er på vei inn også her. I filmen får vi eksempler fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland som viser at utviklingen er i full gang.

Innen terroretterforskning har vi langt på vei akseptert kravet om at gjerningspersoner må tas FØR de får begått en terrorhandling. Pre-Crime-teknologien er nå på vei inn i vanlig kriminalitetsbekjempelse. Hva vil dette gjøre med måten vi forstår forebyggende politiarbeid på?


OM DEBATTEN



bilde panel
I panelet: Jon Wessel-Aas, Heidi Mork Lomell og Thomas Stærk



Hvilke metoder og muligheter burde norsk politi ha for å bekjempe kriminalitet? Hvilke konsekvenser kan bruk av kunstig intelligens i politiarbeid få? Og hvilken beskyttelse har vi idag for at utviklingen ikke skal gå av hektene?

Noen av spørsmålene vi vil stille i diskusjonen er:
  • Hvor langt har vi kommet i Norge i å ta i bruk kunstig intelligens i politiarbeid og rettsvesen?
  • Hva er fordelene og hva er motforestillingene? Er denne teknologien noe som vil endre verden, slik Elon Musk og Stephen Hawking tror, eller er det bare nok en teknologi-hype som egentlig ikke vil endre så mye når alt kommer til alt?
  • Hvilken beskyttelse har vi for at kunstig intelligens ikke blir benyttet til maktmisbruk og brudd på rettssikkerheten?
  • Trenger vi nye lover og reguleringer for å beskytte oss eller holder det med det vi har?

Panelet består av Jon Wessel Aas, Heidi Mork Lomell og Thomas Stærk. Filmen Pre-Crime vises etter diskusjonen, ca kl. 19:00.

Jon Wessel-Aas er partner i advokatselskapet Bing Hodneland og styreleder i den norske avdelingen av The International Comission of Jurists. Han er også aktiv i samfunnsdebatten i diskusjoner om ytringsfrihet, overvåking og rettssikkerhet.

Heidi Mork Lomell er professor og instituttleder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Hun har jobbet mye med problemstillinger knyttet til informasjonsteknologi og effektivt politiarbeid og har skrevet mange artikler om bruk av statistikk og overvåking som verktøy i kriminalitetsbekjempelse.

Thomas Stærk er tidligere leder for Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos, nå fagutvikler i Politidirektoratet.

facebook ikon
Vis andre at du er interessert i arrangementet på Facebook.

Filmen ble også vist av Doc Lounge Oslo på Cafeteatret tirsdag 5. september.


Se trailer av Pre-Crime:


Filmens hus - bilde
På Cinemateket (Filmens hus)
Dronningensgt. 16 i Oslo.

Tirsdag 12. september 2017 kl. 18:00
Sal: Tancred
Billetter kjøpes på cinemateket.no eller over disk på Filmens hus. Åpent alle dager.



Vil du være på vår epost-liste?
Do you want to sign up for our newsletter?

Send en epost til: post(a)dokumentarkino.no
og skriv 'påmelding' i emnefeltet

Send an email to
post(a)dokumentarkino.no
and write "påmelding" in the subject field.
             
Hvis du er på vår epost-liste men
ikke ønsker å motta informasjon:
Send en epost til post(a)dokumentarkino.no
og skriv 'avmelding' i emnefeltet.

To unsubscribe; send an email and write 'avmelding' in the
subject field.

Kontakt oss/Contact us:

Ketil Magnussen
Oslo Dokumentarkino

Tel: +47 - 95 18 51 09
first name (a) dokumentarkino.no